Traumetrias IoPT

Når barnets ja til livet møter mors nei til barnet.
Når en del av mors psyke ikke ønsker barnet fullt og helt blir dette subjektivt for barnet et nei til dens eksistens. Årsaker til mors nei kan være : Hun er for ung, det er ikke en rett mann, hun har ikke et ønske om barn, usikker økonomi, ikke ferdig utdannet, barnet er ikke planlagt etc.

Traumetrias- fra boken Min kropp Mitt traume Mitt jeg. Side 40-50 Identitetstraume. Når starten på tilværelsen er en kamp for å overleve siden en ikke er ønsket av mor og/eller far skjer det en traumatisering av identiteten. Dette skjer fordi et barn egentlig ikke skal eksistere når det ikke er ønsket av sin mor. Ofte er det da heller ikke ønsket av sin far. Dette betyr at et barn må tåle en mor som avviser det og er fiendtlig mot det, eller i beste fall “bare” er likegyldig mot det. Dermed er barnets liv helt fra starten en kamp for egen eksistens. Allerede i denne tiden kan offer- og overgriperdynamikker komme inn i barnet hvis mor ikke har samtykket til samleie. Da vil ikke morens organisme gi rom for barnet. Samspillet mellom mor og barn blir ikke utviklet. Barnet må kjempe for å få næringstoffer via mor. Når barnet ikke er ønsket vil mor overveie abort, det kan også bli utsatt for abortforsøk som feiler eller en tvilling kan bli drept. Videre vil en mor som ikke ønsker barnet være lite hensynsfull. Hun kan både drikke, røyke, spise usunn mat, utføre fysisk hardt arbeid eller lever i kalde og bråkete omgivelser. Barnet er utrygt, ubeskyttet og forlatt. Moren ignorerer alle forsøk på kontakt og avviser barnet. Fødselen vil også bli vanskelig fordi et konstruktivt samarbeid mellom mor og barn på dette tidspunktet ikke er mulig. Fødselen er siste mulighet moren har til å ikke føde barnet hun ikke vil ha, derfor kan det bli sittende igjen i fødselskanalen, og måtte forløses med nødtiltak som vakum, tang eller keisersnitt. Andre ganger blir det en rask fødsel (styrtfødsel) der moren fort kvitter seg med sitt uønskede barn. På denne måten blir fødselen også en traumatiserende erfaring for det uønskede barnet. For barn med en så traumatiserende start på livet kan tiden etter fødselen bli slik : ingen kjærlige blikk, ingen øm amming og ingen instinkt for trygghet og beskyttelse. Barnet blir tatt på med kalde harde hender, sett på med tomme, hatefulle øyne, kledd på, vasket og matet mekanisk. De er overlatt til seg selv og uten kontaktmulighet. Barnet kan ikke stole på noen i sine omgivelser. Det må alltid passe seg for mulige psykiske og fysiske voldelige angrep når det gir uttrykk for sine behov. Barnet kan bare holde ut ved å gi opp sin egen livsglede, sin egen vitalitet, sin egen vilje, troen på egne krefter og sitt eget Jeg – alt dette må gis opp for at barnet skal kunne forbli i relasjon med den avvisende omgivelsen som stadig hindrer det i sin egen utvikling.

Når en ikke er ønsket og er helt avhengig av relasjon til mor for å overleve skjer det en traumatisering av identiteten. Når en ikke er ønsket kan en heller ikke fullt ut være elsket og beskyttet. En konsekvens av dette er at en gjør det samme mot seg selv og andre som er blitt gjort mot en. Dermed er et svært skadelig mønster skapt som blir repetert helt til en gjennom terapi stepper ut av sin traumebiografi og går fra å overleve til å leve.
Categories Uncategorized

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggers like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close